torsdag 19. november 2009

New Zealand fortsetter...






Slutten på Taupooppholdet opplevde vi i hyrten og styrten. Silje hadde nemlig bestemt seg for at det var her hun hadde lyst å hoppe i fallskjerm. De hadde et sånt fint pakketilbud der hun skulle bli hentet på hostellet i limousin, få hoppe fra et rosa fly i en rosa fallskjerm, og i tillegg få masse flotte bilder og en morsom video av seg selv i svevet...det er klart hun booket seg inn på dette. Og når hoppet skulle gjøres, så skulle det gjøres skikkelig og hun valgte derfor å gjøre hoppe fra 15 000 feet med et fritt fall på 65 sekunder i forhold til de fleste andre som hopper fra 12 000 feet med fritt fall på 40 sekunder. Vi ble alle tre hentet av limousinen og kjørt til flyplassen. Der hadde hun ­2 timer og ikke et sekund mer å få gjort hoppet på da vi hadde bestilt buss videre til Napier rett etterpå. Alt ble gjort klart og Siljemor fikk instrukser på kryss og tvers, og så var det opp i flyet med to andre tøffinger. T & C stod igjen på bakken og så det fine flyet fly høyere og høyere før det slapp ut to andre tøffinger på 12 000 feet og tok Silje med enda høyere. Plutselig var det hennes tur og hun stoooorkoste seg på veien nedover, og var knapt nok nervøs engang! Alt gikk strålende, selv om det var selveste fredag den 13, og da Silje traff bakken var det første hun sa at hun ville gjøre det en gang til, MED EN GANG...galingen;) Da alle minnene etter hoppet var pjåtet i sekken ble vi kjørt til bussholdeplassen (i limousin så klart, vi er jo backpackere med stil;)) og satt oss på bussen til Napier. Litt av en morgen, gikk akkurat på minuttet dette!

Vi kom til Napier som vi hadde blitt fortalt var en by med preg fra 1930 årene, skikkelig Art deco stil. Dette fikk vi fort erfare. Det var en kjempekoselig by der bygningene var både rosa, grønne og gule og orkesteret spilte fint nedpå strandpromenaden, iført matchende, stripete antrekk. Her likte vi oss med en gang. Vi booket inn på hostellet som var dekket av røde tepper og røde skinnsofaer og gikk raskt ut igjen for å sjekket ut byen. Dagen etter var det lørdag og vi tok oss en deilig snopedag og koste oss gløgg ihjel der vi spradet rundt med snopet vårt mens vi vindusshoppet for harde livet.

Dagen etter tok vi bussen videre i 5 timer til endesstoppet vårt som var hovedstaden Wellington. Vi sjekket inn på Base hostell og ble ikke videre overrasket da vi ble tildelt et rent gutterom. Vi sover nemlig alltid på rom med gutta vi, kanskje like greit, da får vi speilene for oss selv;). Den 16 november tok vi turen opp på Mount Victoria for å få et godt syn utover Wellington city, en nydelig by, og ikke minst en fin spasertur til toppen. Tok masse bilder før vi la oss ned på en plen og spiste matpakken vår og solte oss...en liten formiddagshvil ble det også tid til, deilig. Bestemte oss etterpå for å se oss litt om på museet Te Papa. Vi er ikke videre interessert i museeum noen av oss og klarte bare å fullføre 2 etasjer i forhold til de 6 som var planen, men det var morsomt å gjøre noe vi så sjelden gjør. Wellington er jo også kjent for å være en kulturell by, så følte vi måtte kulturere oss litt i hvert fall. Om kvelden ble vi godt kjent med to av gutta på rommet, Christian og Kalle fra Tyskland. Vi tok oss like gjerne en bar-tur senere den kvelden, koste oss med alle de merkelige menneskene der og synes det var storartet at ingen skjønte norsk! (ops ops, you never know anymore).

Siste fulle dagen i Wellington brukte vi på kafè siden det var dårlig vær. Byen har nemlig nok av koselige kafeer å by på i blant annet den bohemiske stil, men Starbucks er favoritten! Vi er hekta. Vi har forresten vært utrolig heldig med været her i New Zealand, sol nesten hver eneste dag, men kaldt er det...spesielt i Wellington der det blåser masse hele tiden. Det er ikke for ingen ting at byen blir kaldt "Windy Wellington". Wellington er også tydeligvis byen for backpackere som ønsker å "bo" i Wellington for et år eller mer. De fleste vi har truffet på har en plan om å bli, finne seg leilighet eller bo på hosteller og selvfølgelig jobbe. Vi møtte blant annet to norske gutter på hostellet i Wellington, som forøvrig er de eneste fra Norge vi har truffet siden Machu Picchu, som nå har reist i to måneder, brukt opp alle pengene sine, men har visum i NZ for et år. Så nå har de fått seg vaskejobb på hostellet slik at de kan bo der gratis (mange som gjør det sånn forresten), men sliter med å finne jobb utenom dette. Som oftest er det bararbeid eller noe lignende de trakter etter. Tja.. lønnen for dette er ca 50 NOK i timen, dette forklarte de at de skulle spare så de hadde noe å leve for og gjerne kunne komme seg videre ned over mot sør-øyen:) Alt man gjør for å oppleve litt annet enn den norske kulturen altså, men så absolutt verdt det tror vi;). Virker som de har det kjempe kjekt. Vorspielet blir som oftes holdt fra toalett til toalett med vaskekluten svingende klokken tolv om kvelden, vasketrallen på slep og selvfølgelig musikken jomende ut fra mellom vaskeklutene. Dere kan tro gutta koste seg på jentedoen da vi kom for å stelle oss om kveldene;)

Siste dagen i Wellington startet kl 04.00 da vår kjære romkamerat, John, fra England gikk på do uten å ta med seg nøkkelkortet sitt og endte med å hamre løs på døren etterpå for å komme seg inn igjen. Ingen av oss 3 jentene, som allerede var våken pga heftig snorking fra de resterende guttene, gadd å åpne. Vi kom alle fram til at dersom man er så dum at man glemmer nøkkelkortet midt på natten kan man like gjerne få stå utpå gangen i bokseren og tenke seg om! ;) Til slutt sviktet vår nyeste romkamerat og slapp en meget glad John inn på rommet igjen. Vi andre kunne like så godt stå opp og begynne dagen. Vi tok med oss de 18 eggene vi hadde funnet ut var smart å ha med seg på toget og tok bussen til togstasjonen. Og nå sitter vi her da og nyter eggene og det fine landskapet fra kupe 9, og har èn og en halv time igjen av de totalt 12 timene togturen tar tilbake til Auckland. I morgen går flyet til Australia, og selv om vi har kost oss utrolig masse i nydelige New Zealand gleeeeeder vi oss til Australia og et forhåpentligvis varmere klima, og ikke minst bobilen som venter oss på feil side av veien.


Håper alt står bra til hjemme, mange klemmer fra oss!

2 kommentarer:

  1. hehe..jeg *ler*..utrolig bra skrevet!!!
    Høres ut som dere har det morro også innimellom, ja de vet ikke hva de begir seg ut på de som deler rom med dere:)))
    Gleder meg til nye oppdateringer!!
    Nå sover dere skjønnhetssøvnen..men vi snakkes litt senere i kveld:)
    Klemmer mamsen

    SvarSlett
  2. pyser de som ikke hoppa fallskjerm! men dritmoro å lese blogg :D

    SvarSlett