New Zealand fortsetter...

Slutten på Taupooppholdet opplevde vi i hyrten og styrten. Silje hadde nemlig bestemt seg for at det var her hun hadde lyst å hoppe i fallskjerm. De hadde et sånt fint pakketilbud der hun skulle bli hentet på hostellet i limousin, få hoppe fra et rosa fly i en rosa fallskjerm, og i tillegg få masse flotte bilder og en morsom video av seg selv i svevet...det er klart hun booket seg inn på dette. Og når hoppet skulle gjøres, så skulle det gjøres skikkelig og hun valgte derfor å gjøre hoppe fra 15 000 feet med et fritt fall på 65 sekunder i forhold til de fleste andre som hopper fra 12 000 feet med fritt fall på 40 sekunder. Vi ble alle tre hentet av limousinen og kjørt til flyplassen. Der hadde hun ­2 timer og ikke et sekund mer å få gjort hoppet på da vi hadde bestilt buss videre til Napier rett etterpå. Alt ble gjort klart og Siljemor fikk instrukser på kryss og tvers, og så var det opp i flyet med to andre tøffinger. T & C stod igjen på bakken og så det fine flyet fly høyere og høyere før det slapp ut to andre tøffinger på 12 000 feet og tok Silje med enda høyere. Plutselig var det hennes tur og hun stoooorkoste seg på veien nedover, og var knapt nok nervøs engang! Alt gikk strålende, selv om det var selveste fredag den 13, og da Silje traff bakken var det første hun sa at hun ville gjøre det en gang til, MED EN GANG...galingen;) Da alle minnene etter hoppet var pjåtet i sekken ble vi kjørt til bussholdeplassen (i limousin så klart, vi er jo backpackere med stil;)) og satt oss på bussen til Napier. Litt av en morgen, gikk akkurat på minuttet dette!

Vi kom til Napier som vi hadde blitt fortalt var en by med preg fra 1930 årene, skikkelig Art deco stil. Dette fikk vi fort erfare. Det var en kjempekoselig by der bygningene var både rosa, grønne og gule og orkesteret spilte fint nedpå strandpromenaden, iført matchende, stripete antrekk. Her likte vi oss med en gang. Vi booket inn på hostellet som var dekket av røde tepper og røde skinnsofaer og gikk raskt ut igjen for å sjekket ut byen. Dagen etter var det lørdag og vi tok oss en deilig snopedag og koste oss gløgg ihjel der vi spradet rundt med snopet vårt mens vi vindusshoppet for harde livet.

Dagen etter tok vi bussen videre i 5 timer til endesstoppet vårt som var hovedstaden Wellington. Vi sjekket inn på Base hostell og ble ikke videre overrasket da vi ble tildelt et rent gutterom. Vi sover nemlig alltid på rom med gutta vi, kanskje like greit, da får vi speilene for oss selv;). Den 16 november tok vi turen opp på Mount Victoria for å få et godt syn utover Wellington city, en nydelig by, og ikke minst en fin spasertur til toppen. Tok masse bilder før vi la oss ned på en plen og spiste matpakken vår og solte oss...en liten formiddagshvil ble det også tid til, deilig. Bestemte oss etterpå for å se oss litt om på museet Te Papa. Vi er ikke videre interessert i museeum noen av oss og klarte bare å fullføre 2 etasjer i forhold til de 6 som var planen, men det var morsomt å gjøre noe vi så sjelden gjør. Wellington er jo også kjent for å være en kulturell by, så følte vi måtte kulturere oss litt i hvert fall. Om kvelden ble vi godt kjent med to av gutta på rommet, Christian og Kalle fra Tyskland. Vi tok oss like gjerne en bar-tur senere den kvelden, koste oss med alle de merkelige menneskene der og synes det var storartet at ingen skjønte norsk! (ops ops, you never know anymore).

Siste fulle dagen i Wellington brukte vi på kafè siden det var dårlig vær. Byen har nemlig nok av koselige kafeer å by på i blant annet den bohemiske stil, men Starbucks er favoritten! Vi er hekta. Vi har forresten vært utrolig heldig med været her i New Zealand, sol nesten hver eneste dag, men kaldt er det...spesielt i Wellington der det blåser masse hele tiden. Det er ikke for ingen ting at byen blir kaldt "Windy Wellington". Wellington er også tydeligvis byen for backpackere som ønsker å "bo" i Wellington for et år eller mer. De fleste vi har truffet på har en plan om å bli, finne seg leilighet eller bo på hosteller og selvfølgelig jobbe. Vi møtte blant annet to norske gutter på hostellet i Wellington, som forøvrig er de eneste fra Norge vi har truffet siden Machu Picchu, som nå har reist i to måneder, brukt opp alle pengene sine, men har visum i NZ for et år. Så nå har de fått seg vaskejobb på hostellet slik at de kan bo der gratis (mange som gjør det sånn forresten), men sliter med å finne jobb utenom dette. Som oftest er det bararbeid eller noe lignende de trakter etter. Tja.. lønnen for dette er ca 50 NOK i timen, dette forklarte de at de skulle spare så de hadde noe å leve for og gjerne kunne komme seg videre ned over mot sør-øyen:) Alt man gjør for å oppleve litt annet enn den norske kulturen altså, men så absolutt verdt det tror vi;). Virker som de har det kjempe kjekt. Vorspielet blir som oftes holdt fra toalett til toalett med vaskekluten svingende klokken tolv om kvelden, vasketrallen på slep og selvfølgelig musikken jomende ut fra mellom vaskeklutene. Dere kan tro gutta koste seg på jentedoen da vi kom for å stelle oss om kveldene;)

Siste dagen i Wellington startet kl 04.00 da vår kjære romkamerat, John, fra England gikk på do uten å ta med seg nøkkelkortet sitt og endte med å hamre løs på døren etterpå for å komme seg inn igjen. Ingen av oss 3 jentene, som allerede var våken pga heftig snorking fra de resterende guttene, gadd å åpne. Vi kom alle fram til at dersom man er så dum at man glemmer nøkkelkortet midt på natten kan man like gjerne få stå utpå gangen i bokseren og tenke seg om! ;) Til slutt sviktet vår nyeste romkamerat og slapp en meget glad John inn på rommet igjen. Vi andre kunne like så godt stå opp og begynne dagen. Vi tok med oss de 18 eggene vi hadde funnet ut var smart å ha med seg på toget og tok bussen til togstasjonen. Og nå sitter vi her da og nyter eggene og det fine landskapet fra kupe 9, og har èn og en halv time igjen av de totalt 12 timene togturen tar tilbake til Auckland. I morgen går flyet til Australia, og selv om vi har kost oss utrolig masse i nydelige New Zealand gleeeeeder vi oss til Australia og et forhåpentligvis varmere klima, og ikke minst bobilen som venter oss på feil side av veien.

Håper alt står bra til hjemme, mange klemmer fra oss!

New Zealand

Og dette er hva som er nytt:

Vi kom oss til Auckland, New Zealand etter en laaaang reise fra Los Angeles der vi var innom Samoa og Tonga på veien...mye opp og ned! Det var ikke mye vi la merke til fra flyplassen annet enn at det var veldig frodig på øyene og at temperaturen var høy og det samme var luftfuktigheten. Vi var alle enige om at vi skulle likt å tilbrakt en uke på Samoa, men grunnet alle ødeleggelsene etter tsunamien valgte vi å droppe denne destinasjonen. Litt kan vi jo fortelle om folkeslaget på Samoa og Tonga, for det var nemlig det vi bet oss mest merke i. De aller, aller fleste er store mennesker...og da mener vi ikke bare høye, men tykke i tillegg. Det kan virke som om det å være kraftig og veldig tykk er noe som er svært utbredt på Samoa og Tonga, at dette er helt normalt. Mennene her går også i skjørt, gjett om vi lo da vi ble møtt av en alvorlig securitasvakt som gikk med skjørt på flyplassen i Samoa, VITTIG!!! Jaja, nok om det. Vi endte i Auckland etter hva vi regnet ble rundt 20 timer på reisefot. Vi ble straks litt giret da vi ankom denne flotte byen. Den minnet nemlig ganske mye om Norge, og en norsk storby. Det var nok mye på grunn av at konstruksjonene på mange av bygningen minner om norske konstruksjoner, og at gatene ligner noen av gatene i Oslo. Og i tillegg har de bakker her, ja oppoverbakke og nedoverbakker i fleng. Og vi har ikke sett opp-og nedoverbakker siden Peru og turen til Machu Picchu. Noe annet vi bet oss merke i var alle kineserne i byen, de er overalt. Ikke turister, men de er innbyggere. Mange av skiltene i Auckland er også oversatt til kinesisk/japansk, merkelig. Ellers pyntes det til jul her for alle penga. De selger julepynt og julegodt overalt og snøfnuggene henger i rutene, men i New Zealand går det mot sommer, og den nyeste bikinimoten er på plass i butikkene...vi må jo le litt da, det hele er jo så merkelig for oss. Vi har også funnet ut at New Zealand er bakvendtland. Her kjører de på feil side av veien, rulletrappene går opp og ned på feil side. Lysbryterne slås på omvendt fra det vi er vant med, det samme gjelder dørene som lukkes opp i annen ende enn norske dører...ja, vi innrømmer at vi er litt er forvirret. Enda verre blir det når det er vår tur til å kjøre på feil side av veien.

Vel, dagen etter vi kom til Auckland, 6 november, bestemte vi oss for å ta bussen til en liten høyde som heter Mount Eden som to koselige backpackere (Chris og Rich) vi bodde på rom med hadde anbefalt oss. Vi fant fort frem, og norske fjellgeiter som vi er gikk det ikke mange minuttene før vi nådde toppen. Kanskje er Mt. Eden et fjell for noen, for oss var dette bare en hump, hehe...men en fin og frodig hump da, som ga oss mange fine bilder av Auckland. Dagen etter tok vi en ferge ut til en liten halvøy (kystby) som heter Devonport, og vi ble forelsket! Denne byen er helt fantastisk, den kan minne om en liten, sjarmerende by på sørlandet med trange koselige gater med utrolig skjønne små hus i. I tillegg har byen flotte strender og noen små høyder med super utsikt mot Auckland. Vi var på sightseeing her i mangfoldige timer, fikk liksom ikke sett oss ferdig, her skal vi pensjonere oss om mange år tenkte vi;) Etter Auckland tok vi buss i 4 timer til en liten by som heter Rotorua som ligger midt på nordøya til New Zealand (vi holder oss bare på nordøya, vi får ikke tid til mer). Kjempefin by, men det lukter råttent over hele byen i grunn. Vi fant ut at det muligens kom av elven eller de mange sumpene som omringer byen. Første dagen gjorde vi oss bare kjent i byen. Andre dagen booket vi oss på en tur som heter "Maouri-Village". Vi ble hentet kl 18 og kjørt til en liten landsby ca 20 min utenfor Rotorua. Her ble vi møtt av Maourifolket som er de innfødte i New Zealand. De holdt en velkomstsermoni for oss der det ble danset, fektet, skreket og vist ansiktsgrimaser. Vi synes det var både skremmend, fasinerende og morsomt, en spesiell opplevelse. De fortalte litt om folket sitt og slapp oss så inn i byen sin som er konstruert slik den var før i tiden (for vi tror ikke de lever slik nå). Vi ble vist rundt omkring før vi ble losjet inn i et stort hus der det skulle holdes en oppvisning for oss. Vi satt som forstenet og så på sang, dans og spilling av rare instrumenter. Etter dette fikk vi forsyne oss med en herlig middag som de hadde laget til oss på en spesiell måte, tilbredt på noen varme stener. Det smakte himmelsk, og vi som ikke har spist så alt for mye kjøtt på turen forsynte oss med både kylling, fisk og lam på samme tallerken og nøøøøt det for alt det var verdt. Desserten var ikke mindre imponerende! Da vi kom hjem stupte vi i seng, fornøyde etter en kjempekjekk kveld. Etter enda en dag i Rotorua dro vi videre til en annen liten by som heter Taupo, en times tid fra Rotorua. Den er litt mindre enn Rotorua, men ikke mindre sjarmerende. Her skal vi kose oss så mye vi kan de to neste dagene før vi reiser videre til neste by som heter Napier (ligger på østkysten av nordøya til NZ).

Til sist må vi fortelle litt om det New Zealandske folkeslaget. Det er jammen bakvendt fra det norske også. Her er menneskene så utrolig åpne. De snakker til oss på gaten rett som det er, og dersom vi spør om retninger kommer de helt bort til oss og gir oss nærmest en klem når vi takker og bukker for hjelpen, kooooselig! Så av alt dette forstår dere nok at vi storkoser oss i New ZealandJ

Klemmer fra oss

LA og litt til :)

Hei alle sammen:)

Har ikke blitt så mye innlegg som vi har ønsket, men tror at de fleste av dere følger med på facebook også og der er det jo så absolutt mer aktivitet enn her. Men nå har vi litt tid, så da tenkte vi å oppdatere her også:) Tiden vår i Costa Rica har vært kjempefin om enn litt regnfylt kan du si. Den 30 oktober reiste vi med buss i ca 5 timer til San Jose der vi var en natt på et koselig lite hostell som het Bekuo. Vi tilbrakte for det meste tiden på et kjøpesenter like ved og koste oss stort med det selv om det ikke ble så mye shopping. Sekkene våre er bokstavelig talt "sprengt" fra før av. Terese fikk shoppet litt, mens vi andre gleder oss stort til Bangkok som er den siste byen vi skal være i før vi skal hjem. Da blir det shopping for alle penga;).

Turen til LA tok i overkant av fem og en halv time med et lite mellomstopp i Guatemala. Da vi ankom LAX viste det seg at å finne en taxi skulle bli et stort problem. Vi er vant med at taxisjåførene hopper på oss med en gang vi går ut fra en flyplass, mens i LA var det INGEN som ville kjøre oss. De henviste oss til shuttlebusser som skulle kjøre oss til hotellet som lå 5 minutter unna. Men Shuttlebussene ville heller ikke ha oss med og sa vi måtte gå til noen andre shuttlebusser et annet sted. Når vi gikk til de andre shuttlebussene på det andre stedet, sa de at vi måtte ringe hotellet og be de sende en bil. Men fikk vi tak i hotellet...neida! Nummeret var for langt og vi kom ikke igjennom. Etter eviglang ventetid midt på natten spurte vi noen sikkerhetsvakter om hjelp. De klarte det! Men hotellet sin shuttlebuss gikk ikke etter kl 23 og kl var da rundt 01.00 på natten. En "snill" taxisjåfør sa omsider ja til å kjøre oss etter at vi smilte pent alle fire. Gjett om vi var glad for å komme oss til hotellet til slutt. Et stort pluss var det hvertfall at vi var kommet til himmelen, hotellet var kjempefint og hadde til og med treningssaler...Juhuu!

Etter å ha tatt et tåredryppende farvel med fjerde medlem av gjengen dro vi andre tre ut for å oppleve LA. Vi dro til Santa Monica Beach og fikk sett bl.a Santa Monica Pier. Så gøy! Vi lette også i en evighet etter en RadioShack butikk der vi skulle kjøpe oss babydataer. Hadde i utgangspunktet tenkt å kjøpe en som vi alle tre kunne bruke, men fant fort ut at vi ville ha en hver. Ojojoj, vi var som barn i en godtebutikk:). Den andre dagen hadde vi booket en sightseeing tur i LA, der vi bl.a fikk oppleve Venice Beach, Farmers Market, Fishermans Village og Hollywood+++. På Venice Beach var det en stor skaterampe der det var stor aktivitet. En av skaterne var en dverg som visstnok er en guttene i Jackass...WeeMan...ikke helt sikker på hvem det er, men det endte hvertfall med at mange av skaterne ville at vi skulle bli tatt bilde av sammen med han...jaja, tenkte vi...er han en kjendis, så er han en kjendis! Hihi, bildet ble i det minste tatt, morsomt;). Rundt kl 13 ble vi sluppet av i Universal Studios der vi hadde i overkant av fem timer til rådighet. Vi var enige om at vi skulle hatt fem timer til;). Vi storkoste oss med det ene "showet" etter det andre; Waterworld, Animal Show, Studio Tour, Shrek 4D, House of Horror+++(ble mye skriking der gitt)...hehe! En times busstur hjem og en liten tur i treningsstudioet og vi var så absolutt klar for sengen!

Siste dagen i LA tenkte vi å dra til Venice Beach og kledde på oss sommerklær og gikk ut. Tok ikke lange tiden før vi skjønte at vi heller skulle tatt på oss boblejakke, det var ganske så kaldt og solen hadde forsvunnet. Vi satt oss heller på en Starbucks cafe i noen timer før vi dro tilbake til hotellet og deretter LAX, klar for New Zealand!

Ellers kan vi jo fortelle at vi nå går for å være "trillinger". Merkelig men det er svært så mange som synes at vi ligner og spør om vi alle er søsken. Vi har funnet ut at nå er det bare å nikke og smile og si at joda, det stemmer...Hehehe;) Morsomt er det at de hvertfall er svært så opptatt av at to av oss er tvillinger, det er blitt kommentert opptil flere ganger daglig gjennom hele turen!

Nå er vi stasjonert i New Zealand, Auckland og liker det svært så godt! Vi koser oss og skal prøve å oppdatere mer jevnlig nå fremover :)

Klemmer fra oss tre:)